Jeg var litt på tuppa i fjor høst da gamle Tutla ble solgt. Jeg fryktet nemlig at det kunne gå mot en båtfri vinter, at jeg ikke denne vinteren hadde egen båt i hagen som jeg kunne krype om bord i sånn en gang i blant for å sjekke at alt var ok

. Det må vel være 20 år siden jeg hadde en båtfri vinter, og det skulle dessverre vise seg at det tok lang tid før jeg hadde sikret meg en annen Nidelv 28, en nyere og mer moderne utgave enn gamle Tutla. Den nye eieren lovet for øvrig å ta godt vare på henne – og bytte navn. Navnet Tutla vil jeg beholde. Jeg var ofte inne på internett, kjøpte absolutt alt av norske båtblader på jakt etter båt, tekst-tv brukte jeg også, samt en haug av aviser. Og jeg annonserte på finn.no i mange uker. Jeg mailet og ringt private båtselgere og meklere. Enkelte opererte med fantasipriser uten å fire på prisforlangende, mens andre slo av litt. Det var forresten mye elendighet å finne på de båtene som skulle være såkalt ”strøkne”. Diesel stinket, tvilsomme vinterkonserveringer, fortsatt mat i kjøleskap, fulle askebeger, møkkete og rotete – i hele tatt mye mangelfullt å finne på båter til rundt 400 000 kroner. Den rimfrossete plenen hjemme ble etter hvert dekket av snø. Jeg tittet ut der båten skulle ha stått hver morgen før jeg startet PC’n og begynte å lete på nytt. På kveldene tittet jeg på bildene fra i fjor sommer, jeg tenkte tilbake på de mange, gode kveldene med sosial samvær. Historiene. Havnene. Fiskeplassene. Det siste på utstyrsmarkedet. Alt det utstyret. Jeg fulgte med på NRK-seriene Båtliv. Det gjorde ikke saken enklere. Plutselig en morgen seint i desember da jeg startet opp PC’n

kom denne mailen: ”Jeg har en -87 modell m/TAMD 41. Båten har gått ca 1600 timer. Av utstyr har jeg nytt kjøleskap, 2 kalesjer hvor av en som er brukt 2 sesonger, el-vinsj, radio/CD, ny ladac, GPS, VHF mm. Alt fungerer Båten er meget velholdt og pen å se på, uten skader hverken utvendig eller innvendig. Ligger p.t. under presenning i Oslo-området. Hvis ovennevnte er av interesse kan den sees etter avtale.” Gjett om den var!!! Båteieren hadde sett min annonse på Finn.no, og etter mailen var vi i telefonisk kontakt. Eieren skulle kjøpe ny båt av et annet merke. Det ble Oslo-tur for å se på båten. For å gjøre historien kort: 12. februar ble salgsmeldingen oversendt Småbåtregisteret ! Og den lange ventetida fram til at jeg skal hente den nye Tutla i begynnelsen av mai kommer til å gå sakte – veldig sakte, frykter jeg.

Hilsen Forventningsfull eier av den nye Tutla