Det er ikke mange som skriver inn til internett sidene våre men her er det endelig en som vil dele litt av sitt båtliv med oss andre.

Tusen takk til Kjell Ivar!

Båten ligger trygt under presenningen. Gradestokken viser minus 20. Jeg kobler fra batteriladeren. De lyspærene jeg satte inn i fjor høst i kabinen foran og bak lyser fortsatt. Men det er lenge til våren og den første turen med Tutla. Men minnene lever i beste velgående, og jeg snur tida noen måneder tilbake. Stemningen var god. Vi storkoste oss i sommerbyen Stavern etter at vi hadde gått over Rakkebåene ved åttetida på morgenen denne pene julidagen mens vi ventet på et par som skulle komme fra Oslo. De skulle debutere på sjøen, og vi var naturligvis opptatt at de skulle få hyggelige dager om bord. Vi møtte dem på kaia utpå ettermiddagen, og etter et par timer med velkomstprat og rusletur i byen, satte vi kursen ble mot Tønsberg. Været var nydelig, vi så ferja seile ut fra Sandefjord i retning Strømstad. Vi stoppet og tok en rask dukkert før vi igjen gikk videre. -Skal vi stikke over til Strømstad, spurte plutselig kapteinen på Tutla. -Ja, hvorfor ikke, kom det kjapt fra Oslo-mannen. Etter 20 sekunders diskusjon med den kvinnelige delen av besetningen, ble Strømstad plottet inn på GPS’n og vi la i vei. Små krusninger på sjøen, sola varmet fortsatt, dette kunne ikke bli bedre. Gjestene satte seg foran på dekket og nøt tilværelsen. Dette var en ny opplevelse for dem, og de lovpriset sjø og båt på det varmeste. Underveis stoppet vi og badet. Og vi spiste et lett måltid med dertil egnet vin. Kalesjen lå nede hele tida. Ikke en sjøsprut havnet på dekket. Da vi nærmet oss Strømstad la vi heller kursen mot Kosterøyene.

Vi hadde brukt tre timer og GPS’n viste at vi hadde seilt 27 nautiske mil, og vi hadde en nydelig kveld på sør-Koster med vakker solnedgang, grillmat og herlig sommertemperatur. Etter nødvendig bunkring i Strømstad to dager seinere, lot vi Tutla kose seg oppover Østfold-kysten, og i Engelsviken fikk vi plass i gjestehavna. En hyggelig vakt fortalte oss om stedet og båtforeningen, og anbefalte oss et hyggelig spisested i nærheten. Neste dag krysset Tutla igjen Oslofjorden, og vi lå over i gjestehavn i Tønsberg. Våre gjester fra Oslo mønstret av, og vi fortsatte deretter turen direkte til Stølefjorden utenfor Kragerø. En drøy tur, men hva gjør vel det når været er perfekt? Vi endte etter hvert i Hartmarksfjorden ved Mandal der vi besøkte venner, etter å ha vært innom faste steder nedover vakre sørlandskysten. Vi storkoste oss i 24 dager, og hadde kun tre timer regn i løpet av turen! Det var en ettermiddag mens vi gikk fra Lillesand og ned mot Kristiansand. Og vår snart 20 år gamle Nidelv 28 oppførte seg helt perfekt i alle de 1182 milene denne sesongen, som vi brukte 162 timer på.

Kan en ha det bedre? Vi ses til sommeren.

Hilsen oss på Tutla